Ordliste
 
   
B | C | D | E | F | G | H | I | K | M | N | O | P | R | S | T | U | V
   B   

Bakpart: Fra slutten av flanken og bakover, inkludert kryss, hale, lår og bakben.

Barbert man: På enkelte hester blir manen barbert for utseendes skyld, f. eks for å fremheve overlinjen på en kraftig hals. Hos fjordhesten blir manen barbert til en viss lengde, slik at den står i en fin bue og den mørke midtstolen står tydelig frem. Hos andre hester blir manen barbert av praktiske årsaker, som hos poloponnier for å unngå at køllen henger seg opp i manen.
Bevegelser: Måten hesten flytter beina på i de ulike gangartene. Bestemmes av skjelettrammen, leddvinkler, sener og muskulatur og styres av refleksbuer gjennom nervene mellom muskler og ryggmarg.
 
C
Changement: Skifte fra høyre til venstre galopp, eller omvendt, i spranget (Høyre eller venstre galopp beskriver hvilket forbein som treffer bakken først for hvert skritt).
 
D
Dobbeltmuskulatur: Uttalt muskelsetning over krysset, ofte tydelig hos tunge raser.
 
E
Edel: Et forfinet og elegant utseende, skyldes som regel påvirkning av engelske fullblodshester eller araberhester.
Eksteriør: Måten en hest er "satt sammen" på med spesiell vekt på proporsjonene.
 
F
FEI:Forkortelse for Fèdèration Equestre International (Det internasjonale ryttersportsforbundet) , organisasjonen som regulerer internasjonal ryttersport.
Fletting:Feilaktige bevegelser der hovene plasseres foran hverandre.
Forpart: Den delen av hesten som befinner seg foran rytteren; hodet, halsen, skuldrene, manken og forbeina..
Fullblodshest: De aller edleste rasene; engelsk fullblodshest og araberhest.
 
G
Grove ganasjer: Tykk muskulatur og hud ved ganasjene. Et uheldig bygningstrekk som hindrer hesten i å gi etter på bittet.
 
H
Hackamore: Hodelag uten bitt, som virker på hestens neserygg.
Halsrem: Lærremmen på hodelaget som spennes rundt ganasjen.
Halvblodshest: Egentlig avkom etter en renraset hest og en annen hest. Ofte brukt om avkom etter engelsk fullblodshest og en annen rase. Brukes også generelt om en edel ridehest som ikke er ren engelsk fullblods- eller araberhest. Det siste kalles også varmblodshest.
Haute Ecole: Høyere skole - dvs. klassisk utdannelse i avansert ridekunst.
Het: En hest som lett lar seg hisse opp, kalles gjerne het.
Hjelpere: Signalene rytteren eller kusken benytter for å innvirke på hesten.Rytterens naturlige hjelpere er sjenkler, hender, sete og vekt. I tillegg kommer stemmen og de kunstige hjelperne sporer og pisk.
Hjulbent: Beinet er bøyd utover i haseleddet.
Hovmekanismen: Avfjæringen og pumpefunksjonen som draktveggene og strålen er ansvarlig for. Når hoven lander, presses sålen litt ned, strålen kommer i kontakt med underlaget og draktveggene presses ut. Når hoven løftes, trekker draktveggene seg sammen igjen.
 
I
Innavl: Krysning av dyr som er nærmere beslektet enn gjennomsnittet i rasen.
Innknepet under kneet: Eksteriørfeil der pipeomkretsen er mye mindre under forkneet enn lenger ned mot koden. Indikerer at hesten har spinkel benbygning.
Isseben: Knoklene på toppen av hodeskallen. (Latin: Os parietale).
 
K
Kaldblodshest: Et samlenavn for de tunge, europeiske hesterasene som nedstammer fra den forhistoriske skogshesten. Se også varmblodshest.
Karperygg: Eksteriørfeil der ryggen beskriver en konveks linje mellom manken og lenden.
Kjørehest: En relativ lett, elegant hest som passer foran en stasvogn. Ofte med høy kneaksjon.
Konkav profil: Innsvingt ansiktsprofil, typisk for araberhesten.
Krokhaset: Eksteriørfeil der haseleddet er for sterkt vinklet.
Kuhaset: Ekdteriørfeil der hasespissene er vent innover, som hos en ku.
Kupere: Amputere halen for utseendets skyld. Forbudt i Norge.
 
M
Manesje: Opprinnelig ridebane for skolering eller trening av hester. Brukes i dag helst om den runde sirkusmanesjen hvor hester og andre dyr og artister opptrer.
Mankehøyde: Hestens høde målt til det høyeste punktet på manken. Angis som regel som stangmål målt ved hjelp av en loddrett stang med vater. Kan også angis som båndmål, der målebåndet følger hestens kontur fra høyeste punkt på manken og loddrett ned til bakken. Båndmålet er omtrent 10 cm større enn stangmålet.
Marktrang: Eksteriørfeil der hesten står med for- eller bakhovene for tett sammen.
Markvid: Eksteriørfeil der hesten står med for- eller bakhovene for langt fra hverandre.
  Martingal: Hjelpetøyle som hindrer hesten i å kaste hodet opp.
Masse: Hestekroppens bygning og muskelutvikling.
Mellom tøyle og sjenkel: En frase som forteller at hesten går frem for rytterens sete og sjenkel og inn i kontakten med tøylen gjennom bittet. Hesten er "under hjelperne".
 
N
Neserem: Rem på hodelaget som spennes rundt hestens mule. Det er fire hovedtyper: Høy (el. engelsk) neserem, lav (el. hannoveransk) neserem, kryssnesebånd og aachengrime.
NRYF: Forkortelse for Norges rytterforbund, som organiserer ridesporten i Norge.
 
O
Overbygd: Hesten er høyere over krysset enn over manken. Regnes som regel som en eksteriørfeil.
Overlinje: Silhuetten fra nakken langs halsen, manken og ryggen, over krysset og til halen.
 
P
Padling: Feilaktige bevegelser der hoven beskriver en bue utover når beinet føres frem. Sees ved tåtrang beinstilling.
  Passage: En svært samlet, taktfast og grasiøst trav med tydelig svevemoment.
  Piaff: En svært samlet og taktfast trav på stedet.
  Pipeomkrets: Måles rundt pipen under forkneet. Pipeomkretsen forteller om hestens evne til å bære vekt.
  Piruett: En 360º vending rundt bakparten i svært samlet galopp.
     
 
 
 
 
 
 
Er ikke disse minishettisene søøøøøøøøøøte.....?!?!?!?
 
 
 
  Ponni: Opprinnelig defineres en rekke stedegne raser av små hester som ponniraser. I dag enhver hest med stangmål på maximum 148 cm.
   
R Rase: En gruppe hester som er blitt selektivt avlet over en tidsperiode for å befeste spesielle særtrekk, og hvis avstamning er dokumentert i en stambok.
  Remonte: Opprinnelig en militær ridehest under utdanning. Brukes i dag om enhver ung ridehest under utdanning.
  Romersk profil: Også kalt romersk nese. En konveks ansiktsprofil som gjerne sees hos kaldblodshester og hester med primitiv avstamning.
   
S Sabelbeint: Eksteriørfeil der forbeinet er bøyd bakover.
  Salrygget: Nedsunket rygglinje i en konkav bue mellom manke og lend.
  Sclera: Den hvite senehinnen som omgir øyeeplet.
  Seletøy: Sal, hodelag, halerem, martingal o.l.
  Shabrack: Et salunderlag som er firkantet. (se også voilock)
  Skøyting: Feilaktige bevegelser der hoven beskriver en bue innover når beinet føres frem. Sees ved tåvid (fransk) beinstilling. Gjør at hesten lett stryker seg.
  Sluttet: En hest med relativt kort rygg og liten avstand mellom forskjellige kroppsdeler.
  Stambok: Et avlsregister der et avlsforbund registrerer avstamningen til alle godkjente hester innen sin rase.
  Stryke seg: Hoven eller skoen treffer innsiden på det motsatte beinet ved eller i nærheten av kodeleddet. Skyldes som regel feilaktig bygning eller dårlige bevegelser.
  Stråle: Elastisk, trekantet horndannelse mellom draktene på hovens underside. Fungerer som støtdemper og er viktig for hovmekanismen. (kalles også kråke)
  Svanehals: Eksteriørmessig feil der øvre del av halsen er hvelvet som hos en knoppsvane. Gir en uheldig overgang til nakken og ganasjene.
   
T Trang hov: En hov med smal drakt der draktveggen står loddrett i stedet for å helle utover. Hindrer strålen fra å ha kontakt med underlaget slik at den kan fungere som støtdemper og delta i hovmekanismen.
  Trekkhest: En kaldblodshest som brukes til tungt trekkarbeid.
   
 
 
Her ser du en Troika!
 
  Troika: Troika er en russisk måte å spenne for tre hester ved siden av hverandre på. Hesten i midten arbeider i raskt trav. Sidehestene blir bøyd utover ved hjelp av stramme sidetømmer, og må galoppere for å holde følge med hesten i midten.
  Tunghest: Enhver stor trekkhest, som f.eks. shire, suffolk punch og percheron.
  Type: Hester som oppfyller et spesielt behov, uten å høre til noen spesiell rase, slik som hunter, cob og hack.
  Tørr: Betegner tynn, fin hud som ligger tett an mot det benete underlaget uten fylninger eller tykk underhud slik at konturene trer tydelig frem. F.eks. tørt hode, tørre bein.
  Tåtrang: Eksteriørfeil der tåa peker mer eller mindre innover. Gir padling når hesten går.
  Tåvid: Eksteriørfeil der tåa peker eller mindre utover. Gir skøyting når hesten går, slik at den lett stryker seg. Kalles også fransk benstilling.
   
U Uedel: En hest med grovt og kantete utseende, ofte med kaldblodshester i avstamningen.
  Underhals: Kraftig utviklet og fremskutt muskulatur langs halsens underlinje. Sees ofte hos hester med lavt ansatt hals eller som arbeider med høyt hode uten ettergift i nakken.
  Underlår: Bakbeinet mellom kne og has.
  Utavl: Kryssing av ubeslektede dyr, innføring av nytt blod utenfra i en rase.
   
V Vallak: Kastrert hingst.
  Varmblodshest: Edel hest som ikke er en fullblodshest. Kalles også halvblodshest. Innen trav: Varmblodstraver er en edel travhest, som amerikansk eller fransk traver, i motsetning til kaldblodstraver, som den norske kaldblodstraveren med bakgrunn i dølehesten.
  Versade: Dressurøvelse der hesten går med bakparten på sporet og forparten litt innenfor med hele ryggraden og halsen jevnt bøyd fra bevegelsesretningen. Ris som regel i trav og hjelper til å samle hesten og gjøre den smidig.
  Voilock: Salunderlag med samme fasong som salen. (se også shabrack)
                                                             
 
B | C | D | E | F | G | H | I | K | M | N | O | P | R | S | T | U | V